se

jeg velger klærne jeg skal ha på meg med omhu fordi jeg vet du kommer til å være der i kveld. jeg tar på meg leppestift, enda jeg aldri har på meg det. jeg pusser skoene, prøver å se akkurat passe pyntet ut. prøver å se ut som en jente man kan satse på. en jente med substans, en jente man vil bli bedre kjent med. er jeg det?

jeg knyter skoene, jeg knyter skjerfet rundt halsen. jeg tar på meg alpelua og jeg trekker pusten dypt. inne i meg bor det en kjempestor sorg. en sorg over alle jeg har mistet, en sorg over alle hjertene jeg har eid og mistet, en sorg over alle de nakkene jeg har kysset for så å aldri kunne kysse dem igjen. inne i meg bor det en frykt for at ditt hjerte en dag skal ta del i den sorgen. det gjør sorgen sterkere. men det som tar størst plass inne i meg er ikke sorgen, eller frykten. det er jo jeg som tar mest plass. hele mitt rare fine vesen, som jeg tror du kan like. og jeg låser døren opp, tar et skritt ut på fortauet og vandrer med taktfaste skritt nedover ullevålsveien

vel der ser jeg deg stå i enden av rommet. det er mange mennesker der, nok til at jeg kan late litt som jeg ikke ser deg, sette meg et annet sted, snakke med noen jeg ikke kjenner, hele tiden med hjertet i halsen fordi jeg vet du er der, jeg kan komme til å måtte snakke med deg når som helst. jeg kan komme til å måtte snakke med deg når som helst og jeg  har hjertet i halsen på grunn av det. så jeg tar motet til meg, later som om jeg skal hente meg et glass vann på kjøkkenet der jeg vet du står lent opp mot kjøkkenbenken. og jeg jobber for å virke litt i min egen verden, ser i motsatt retning mens jeg nærmer meg vasken. å hei sier du. og jeg spør hvordan du har det, og samtalen glir raskt over i en endeløs mimring om hvordan det var før, å husker du det, for en fin tid det var, og før jeg vet ordet av det har jeg blitt forelsket i deg igjen. akkurat som jeg blir hver gang vi ses. og jeg ser på det lange håret ditt, det ser nesten litt fett ut. det er mørkt og det er tykt og det er veldig vakkert. jeg prøver å se meg selv fra utsiden. hører hvordan jeg ler når du sier noe morsomt, hører på hvert ord jeg sier at jeg søker din bekreftelse. ser hvordan jeg ser deg inn i øynene, hvordan jeg stirrer på leppene dine mens du snakker, og hvordan jeg tilfeldigvis er borti deg med armen når jeg skal åpne skapdøren for å hente ut et glass. det tok bare noen få minutter, og jeg ble overtatt av deg igjen