20 minutter senere og jeg ringer på hos deg, jeg hører musikken utenfor og ser deg stå i vinduet. hele kvelden stjeler jeg små biter av tiden som går for å kunne se på deg mens du snakker med vennene dine. du har en sinnsyk energi, jeg tror de andre merker det. og når de går ser du på meg med et blikk som sier selvfølgelig skal vi bli igjen nå, vi trenger ikke dra noe sted vi, skjønner du vel
og vi ble sittende der. i det største rommet. det var fortsatt oppvarmet av alle menneskekroppene som nettopp var gått hjem. og vi satte oss ved bordet, du lurte på om jeg ikke ville smake på maten du hadde laget, og vi spiste. jeg lot tonene fra musikken fylle hele lokalet og jeg så på deg og tenkte at dette øyeblikket er så inderlig film. og vi satt der. du sa du ville bli bedre kjent med meg. du sa du gjerne ville bli bedre kjent med meg og jeg bare satt der. spiste maten du hadde laget og jeg var livredd og ganske nervøs og hadde problemer med å følge med på tingene du sa fordi jeg fulgte så nøye med på leppene dine. og lyset var så dimt og kulden snek seg inn og vi var bare to igjen i en leilighet som sikkert hadde rommet femti tidligere den kvelden. og jeg tror jeg elsket rotet som lå rundt oss, veggene var høye og lyset var så dimt og jeg så på deg og tenkte nøye på om jeg ville ligge med deg. du lente deg mot meg og ga meg et kyss på kinnet, og du sa fy søren du er så sinnsykt bra. og jeg følte meg litt sinnsyk for jeg var sikker og usikker og forelsket og klar for å nyte det vi hadde skapt. det var ikke bevisst men vi skapte det der med alle blikkene og smilene og varmen fra kroppene våre, med latteren lyset og snøen utenfor, med tonene og ordene og det store gulvet som vi falt ned på mens du hvisket at du var så glad jeg kom. og inne i meg tenkte jeg at jeg bare ville at den kvelden skulle kunne klippes ut og limes inn i notatboka mi så jeg kunne minnes på hver eneste lille lyd og uttrykk som ble ytret mellom oss den kvelden. for det var virkelig noe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar