hei

du sier hei, skal vi ta følge hjem? og jeg tenker inne i meg at det er det eneste jeg vil. det er 20 kuldegrader ute og vi går oppover ullevålsveien og når vi er like ved døra mi løper vi begge to så fort vi klarer på det glatte fortauet og jeg knekker nesten sammen av latter når jeg ser hvordan du smiler mens du bykser fremover og vi låser døra opp i all hast og vel inne i oppgangen tar du tak i jakka mi og kysser meg med en kraft og en lyst som velter meg over ende. jeg er helt til stede nå, tenker jeg, og vi løper de få trappetrinnene opp til andre etasje, sparker av oss skoene så de lager høye lyder når de treffer veggen, og det føles nesten like kaldt inne som det var ute, vi tar sats og fortsetter løpingen inn på rommet mitt og der dytter du meg mot skapdøra og kysser meg så intenst mens jeg holder godt fast rundt deg, vi legger oss under dyna, trekker den over hodene våre så vi ligger under den og du sier nå har vi endelig vårt eget lille sted, og plutselig er du helt rolig og varm og kysser meg igjen så mykt og sakte at det nesten ikke kjennes som dine lepper. jeg blir helt myk og synker nesten gjennom madrassen og sengen og gulvet, eller nei, jeg svever nesten oppover gjennom dyna, taket og all den energien vi har stablet inn i rommet

om morgenen ser du litt pjusk ut der du sitter foran kjøkkenbordet med en kopp te i hendene, jeg går forbi deg og du stryker meg på leggen under morgenkåpa jeg har på. vi hører på radioen mens vi spiser, de snakker om radka toneff, og jeg tenker at dette øyeblikket vil jeg brette sammen og putte i  lomma så jeg kan være sikker på at dette ikke er siste gang jeg får se deg slik